Et eventyr

Til tidligere konsernsjef Tormod Hermansen

Det var en gang . . . et eventyr

Det var en gang i øyriket sønna for Son og vestenfor Moss at en røslig kar med gråstenk i barten vandret omkring, han så både klok og tenksom ut.

Dagen var velsignet varm, himmelen lys og sjøen småkreppet og kornblå. Mannen sparket til en småstein eller to og lyttet til fasanenes lokkerop.  Rett som det var snubla han bort i no som var færlslig langt og nærmest rakk helt til himmels. Det var en tingest som sender meldinger til fremmede kongeriker og fjerne himmelstrøk.  Karen tenkte som så at det er aldri verre en lite å vite for da er en ille stelt, og fortsatte sin oppdagelsesferd i dette spennende landskap.

Langt om lenge og lengere enn langt kom karen til en låve, men her var hverken høy,
hest eller kyr.  Det var rent for galt at låven sto der ganske tom, for det var slik en fin låve, og med dette i hu fortsatte karen sin ferd ut i den store vide verden. Brått kom han til et stort husvære, det lå der mellom himmel og hav, var gult og gildt i fargen, og åpenbarte seg som selveste Soria Moria i kveldsola.

Om sant skal sies ble karen ganske bergtatt, så vakker en plass syntes han knapt han hadde sett før.  Med ett fikk han et draumsyn, og tenkte som så at ingenting duger ufristet. Han var ikke sen om å komme seg i kjøregreiene og så bar det avsted det
remmer og tøy kunne holde heimatt til kjøpstaden, der budsendte han flere kloke hoder
til rådslagning.  «Jeg fant jeg fant» sa karen.  «Hva fant du nå da?» ville de vite.
Mannen la ut i det vide og det breie om denne plassen han hadde slik hug for.
Der venner og vel forlikte skulle komme i hopetall, og vidd og visdom gå hand i hand. 
«Ja har vi slikt å gjøre og slikt å føre så fører vi vel den» sa de budsendte, som syntes dette låt både vel og bra.

Så hadde det seg slik og ikke annerledes enn at det ble strevd både sent og tidlig for å bytte binge med brisk og gjøre plassen riktig så staselig.  For her skulle serveres de kosteligste retter, mjød og det som godt er.  Og den som venter på no godt venter ikke forgjeves. En vakker dag i mai måned, med fuglesang og sønnavind ble det turt gjestebud så det både hørtes og spurtes.  Her var liv og lystighet ved solnedgang og i måneskinn, og har de ikke turt fra seg så turer de  vel ennå.

Ja, tro det eller ei, her har vært herlighet og glede i flere år må du vite, og vi hilser til alle venner og godtfolk som har frista lykken i vårt Soria Moria!

Hilsen  fra Jeløy Radio
Kirsti Albert